NRKs flerkulturelle ordliste
I 1999 laget NRK Østlandssendingen den første Svartelista – en gjennomgang av ulike begreper medier bruker om innvandrere og flerkultur, ment som et bidrag til bevisstgjøring om hvilke ord vi bruker og hvordan de oppfattes.
NRK slutter å bruke begrepet «romfolk» og erstatter med «romer» (det åpnes også for å bruke sigøyner i enkelte tilfeller).
Hør uttale av «en rom, romen, romer, romene»:
Hvorfor har NRK en flerkulturell ordliste?
Det er forskjell på hvilke begreper som bør brukes av medieinstitusjoner, organisasjoner og i offentlig sammenheng; og hvilke begreper som er greie å bruke privat. Dersom én person ønsker å kalle seg «neger» er dette selvsagt helt i orden; NRK skal likevel unngå å bruke «neger» om hele grupper fordi det er mange som opplever ordet som støtende og ekskluderende.
Det er et mål for NRK at språket vi bruker skal være presist, forståelig og inkluderende. Denne lista er ikke en samling «politisk korrekthet», men er et forsøk på å samle begreper som er anvendbare og nyttige i det journalistiske arbeidet.
Nå, i 2014, har Svartelista blitt revidert igjen og er nå utvidet til å gjelde for hele NRK. Lista har også fått nytt navn: «NRKs flerkulturelle ordliste».
Dokumentet er vedtatt av NRKs direktørmøte og gjelder for alle NRKs journalister. Vi håper at lista også kan brukes av andre medievirksomheter og organisasjoner.
Vi har fått mange reaksjoner på lista – både positive og negative. Det setter vi pris på. Det er ingen som eier språket, og utviklingen av det skjer gjennom diskusjon og engasjement.
Svartelista har blitt revidert av Jens Christian Sundby (leder for gruppa), Maria Abdli, Rima Iraki, Eli Bjelland og Erik Bolstad. Vi har fått god hjelp av ulike frivillige organisasjoner, religiøse samfunn, offentlige virksomheter, forskere, NRKs språkkonsulent Børge Nordbø og en rekke redaksjoner i NRK.
Generelt vil vi bemerke at vi anser alle som er født og oppvokst i Norge som norske. Det er derfor ikke nødvendig å bruke spesielle ord og begreper for å snakke om «dem». I enkelte sammenhenger er det likevel nødvendig å presisere etnisk opprinnelse eller kulturell bakgrunn. Her kan du bruke distanserende og generaliserende begreper, eller mer inkluderende uttrykk. Vi anbefaler det siste.