Gamle fylkesnavn er ikke utdaterte som regionbetegnelser
Regionreformen har ført til en del usikkerhet om hvordan vi i NRK skal stedfeste hendelser. Slik vurderer NRKs språkstyre saken:
Det er i utgangspunktet aldri feil å bruke navnet på de tidligere fylkene som områdenavn.
Områdene slutter jo ikke å eksistere, selv om de ikke lenger er fylkeskommuner. De tidligere fylkene er fortsatt valgdistrikter, i alle fall til og med 2021. De kan også eksistere formelt som andre enheter. Finnmark er for eksempel et politidistrikt og virkeområde for Finnmarksloven.
Så lenge de gamle fylkesnavnene brukes av folk flest, og i navn på bedrifter og foreninger, kan også vi bruke dem. Her er vi på linje med det Språkrådet har uttalt om saken.
Det viktigste er at vårt publikum forstår hvor ting skjer. Da må vi være presise. Det er liten informasjonsverdi i å si at noe befinner seg i en stor region. Da kan vi med fordel si bare Buskerud eller Troms i stedet for å bruke de nye fylkesnavnene.
Divisjonsledelsen i DDIV besluttet før jul å bruke navnet på de nye fylkene som navn på de nye distriktskontorene og som navn på TV-sendingene. Dette fordi de skal dekke de store regionene. På radio er vi mer lokale, og der bruker vi heller navnet på de tidligere fylkene enn en upresis betegnelse som folk ikke umiddelbart forstår. Eksempelvis vet folk godt hvor Sogn og Fjordane er, mens nordre Vestland hverken er presist eller forståelig.
Ofte er det best å presisere nærmere og bruke navnet på et mindre geografisk område – slik vi alltid har gjort: Salten, Jæren, Hardanger, Hallingdal og så videre. Navn på mindre regioner er ofte brukt når vi omtaler kommuner og tettsteder med navn som brukes flere steder: Bø i Vesterålen, Os i Østerdalen, Vik i Sogn. Noen regioner (for eksempel Inntrøndelag) har ikke helt faste grenser, men hvis navnet er rimelig kjent blant folk og avgrensningen presis nok ut fra sammenhengen, kan navnet likevel brukes.
Når skal vi bruke navnet på de nye fylkene?
Det er naturlig å bruke hele navnet på de nye fylkene i saker om politikken som føres på dette nivået, og om hendelser og forhold som har regionalpolitisk betydning. Et tenkt eksempel: «Regionreformen har hatt størst betydning for folketallet i de to byene Vadsø i Troms og Finnmark og Førde i Vestland.»
Det kan også være hensiktsmessig å bruke fylkesnavnet hvis omtaler flere steder spredd rundt i et fylke, på tvers av de gamle grensene.
Når skal vi være forsiktig med å bruke navnet på de nye fylkene?
Normalt bør vi unngå konstruksjoner som «Alta i Troms og Finnmark» og heller si Alta i Finnmark. Unntaket er som nevnt ovenfor sammenhenger der vi henviser til fylkespolitiske forhold; da kan det være naturlig å nevne navnet på hele fylket.
Bruk aldri formuleringer som «Hof i nordre Vestfold og Telemark» – det er bare forvirrende. Det må hete Hof i nordre Vestfold.
Pass særlig på at det ikke er fare for forvekslinger når du plasserer et tettsted i et fylke. Det er for eksempel to Førde i Vestland (by i Sunnfjord, bygd i Sveio i Hordaland) og to Åmot i Viken (tettsteder i Østfold og Buskerud). I tillegg er Åmot også navn på en kommune i Hedmark og tettsteder i Telemark og Agder.
Vær spesielt forsiktig med å plassere byer og bygder i det store fylket Viken uten nærmere presisering.. Det blir lite presist å si at noe befinner seg et eller annet sted mellom Halden og Hemsedal.
Vestland kan også være litt problematisk, gitt navnelikheten med Vestlandet.